25 ÅRS BRYLLUPSDAG!!

Hvis jeg ikke tar fullstendig feil så har disse to vært gift i 25 år i dag. Det er vanskelig å se hvem som skjuler seg i disse dressene, men det er altså mine foreldre. Et bilde sier mer enn tusen ord, som det heter. Gratulerer så mye!

Soldagen og den "harde hverdagen"

Den store soldagen startet friskt med at jeg våknet av brannalarmen og noen som hamret på døra og skrek: "Kom deg ut, det brenner!" På brøkdelen av et sekund stod jeg i senga og hadde to valg: Enten trekke noen klesplagg på skrotten for å skåne de andre beboerne, eller dekke meg til med mine uerstattelige store bilder av Elvis og Marylin Monroe, og rett og slett bare storme ut. Jeg valgte heldigvis det første (for bildene kan sikkert fortsatt kjøpes på K-marked i Finland). Trakk på meg det første og beste, og mens jeg stod der og prøvde å presse to føtter i samme buksebenet oppdaget jeg at det var null sikt ut av vinduet. Panikk!

Det som forårsaket oppstyret var et toastjern som hadde tatt fyr, smeltet en kaffetrakter for så å ta fatt på noen skapdører. Og grunnen til null sikt var at hele Tromsø var tåkelagt denne morgenen. Brannvesenet og politi var på stedet etter få minutter. Pluss diverse aviser og tv. Det sier litt om hvor lite som skjer i Tromsø om dagene. Flaks at jeg ikke stormet ut med to bilder som bekledning. Flaks! Ingen ble skadet og alt gikk fint. Riktig så fin solskinnshistorie på soldagen.

Men over til den harde hverdagen. Hele poenget med å gå på lærerskolen i Tromsø er siste semesteret, for da har man undervisningsfri i syv uker, og jeg som faktisk har slitt meg gjennom tre og et halvt år er herved kommet til disse syv ukene. Gratulerer til meg. Takk for det!
Har en del å gjøre da, men let's face it people: Jeg kan være effektiviteten selv et par dager, og så er det horisontal Bellikatid med serier, slikkerier og søvn. For utenom disse effektive dagene og disse glamorøse dagene skal jeg feriere i Oslo første uka i februar, og andre helga i februar skal jeg spille to konserter med The Norwegian Beatles. En i Oslo og en på Gjøvik.

Da gjenstår det vel bare å si: "Hallo til syv uker med fantastiske våkenetter, fester midt i uka, skippertaksøkter med skolearbeid, reisefoten og OL." Kan det blir bedre? Neppe, eller korpset mitt har lagt seg i hardtrening til NM i Trondheim 20. mars, så ja det kan bli bedre, men man må slite litt og. Pluss at jeg har dansetrening hver uke. Vil jo ikke bli like kvalm som de svenske Hollywoodfruene. Sa jeg foressten at jeg har syv uker med fri?

Bildet er av Hip Hop - crewet jeg er med i. Vi er kanskje bare nybegynnere når det gjelder dans, men sjekk håret! Ikke mye nybegynner der i gården.

GODT NYTT ÅR

Ja, da er det et år til neste gang man skal spise så mye. Heldigvis. Det tar litt på at det konstant er twist i skåla. Fryktelig mange forskjellige biter i den skåla altså. Personlig har jeg bare sansen for halvparten, men jeg spiser til det er tomt. Det er jo jul! Så nå begynner hardkjøret med å trimme seg til neste jul så man kan gjenta suksessen. En ond sirkel, spør du meg. Har kommet meg tilbake til Tromsø, og startet dagen friskt med å gå, nærmest i kø, til og fra byen. Det var uvanlige mange som var ute og gikk. Lurer på om diverse nyttårsforsetter har noe med saken å gjøre. Jeg hadde egentlig tenkt å ta bussen hjem, men fikk ekstra pågangsmot av alle disse andre turgåere. Ingen trengte å vite at jeg hadde vært på Mixkiosken og fylt boksen med snop for kun 49 kr. La bare boksen oppi posen med knappenålene og sytrådene mine fra Heklekroken. De jeg stresset forbi tenkte garantert: "For en sprek og kreativ ung dame som har vært på Heklekroken og skaffet seg litt å syssle med når hun ikke trimmer eller spiser sunn mat". Garantert, eller værtfall mest sannsynlig. Hadde rimelig høy fart og hadde kledd meg i tidsriktig gåantrekk. Viktig å opprettholde fasaden.

For de som lurer på hva jeg skal med dette nye utstyret fra Heklekroken, kan jeg fortelle at jeg har fått meg en symaskin i julegave. Så nå skal det syes! Mitt forhold til symaskin har vært rimelig anstrengt fram til nå. Fikk ikke sysertifikatet på barneskolen, for å si det sånn. Men alt kan læres! For et halvt år siden kunne jeg ikke legge opp en maske, og når har jeg strikket to par selbuvotter. Så mine ambisjoner rundt denne maskinen er skyhøye. Synd at navnet Belika design er tatt.

Har spilt to konserter med The Norwegian Beatles i jula. Sinnsykt bra! Pappa trengte seg fram i folkemengden for å få knipset bilder av de store stjernene. Blir neppe gjenkjent på gata, men fyfasan det er festlig å få være med. Her er en link til masse bilder: http://www.norwegianbeatles.com/pictures.html

Juleferie

Da kan jeg meddele at jeg har juleferie, og har hatt det allerede i syv dager. Er så sinnsykt stress med ferie at jeg ikke har fått tid til å skryte av min lange juleferie engang. Ja, du hørte meg! Stress. Det skal jo soves, spises, dusjes og du må ikke tro at tv-seriene har tatt ferie for i år. Kan ikke forstå at jeg hadde tid til å lese til eksamen i det hele tatt. Tror det har noe med antall timer søvn å gjøre og en viss døgnrytme. Har innsett at jeg har en medfødt lidelse: Jeg kan ikke legge meg hvis noen andre er våken. Har prøvd å google fenomenet, men kan ikke finne en diagnose. Det er veldig slitsomt siden jeg bor med seks andre. Men jeg er ubeseiret! Ikke at de andre vet at det er en konkurranse da. Er helt gåen i dag for i natt skulle plutselig en kar se Baywatch klokka 03.00. Da var det bare å sitte og se på badedraktene fra forrige århundre og han Mitch selvfølgelig. Det gikk seint, men det gikk.

Selve eksamen gikk greit. Tror vi sier sånn midt på treet. Skrev en meget interessant fagtekst om språkopplæring for ungdomstrinnet på nynorsk. Den er fryktelig lang og tunglest, men jeg klarer å holde på oppmerksomheten til leseren helt til siste slutt. Kan scanne den inn og sende den rundt på mail. Hehe. Tror ikke det nei. Der snakker vi kjedelig med stor K. Glad det er over. Men nynorsken skal være feilfri, så å kalle eksamen for over er vel det som kalles for å overdrive. Kladdet hele teksten på de tre første timene så brukte jeg de tre siste på å bla febrilsk i ordboka i likhet med resten av klassen. Hadde en konstant frisk bris i ansiktet, som luktet som nyinnkjøpt ordbok.

Litt julekos har det også blitt tid til. Vi har tent lys og drukket flere handlenett med julebrus. Veldig trivelig. Og det beste er at julemusikken strømmer ut av alle dører. Sett på Mariah Carey med All I want for Christmas is You så snakker vi jul. Tidenes låt! Når jeg hører på henne så strikker jeg, og har herved strikket noen lekre votter. De sa jeg ikke kunne klare det, men jeg gjorde det! En del har skjedd siden første møte i syklubben i høst, for å si det mildt. Nå holder jeg på med et hemmelig juleprosjekt.

Jeg vender nesen mot Alta om ei uke. Før den tid er det en del glade mennesker som skal skjenkes på jobb, et par fester der jeg skal gi absolutt alt og i morgen skal hip hop - crewet mitt ha et show. Det er juleferie, men the show must go on.

The Partyplanner

Hele poenget med at det nærmer seg jul må jo være å ta på seg en åletrang kjole, balansere på en smule høye sko, danse swing og slå ut håret med de man sliter med ellers i året. Det høres jo forsåvidt ut som en helt vanlig lørdag, eller torsdag om du vil, men det er en stor forskjell: Man må slenge på ordet jul! Arrangér en fest, og kall den for en julefest. På denne måten får man plutselig se fryktelig mange kjekke menn i dress, stilletthæler, tupert hår, slett hår, krøllete hår, glitter, sminke, neglelakk etc. Da ingen andre på skolen viste tegn til å arrangere årets julebord, tok jeg (i år som i fjor) saken i egne hender. Men av erfaring så bruker det å renne ribbefett ut av ørene lenge før julaften så jeg sløyfet maten, og arrangerte tidenes JULEFEST!

Selve festen var i går, så nå ligger det nesten 60 lærerstudenter rundt omkring i Tromsø med alvorlig skallebank. Mission accomplished! De lurer nok på hva som egentlig skjedde i går. Jeg kan fortelle at det startet med en mystisk kopp med gløgg og ni timer senere lå det kakerester, snacks, julepynt og tomgods overalt. Skoene satt fast i gulvet og musikken var mildt sagt på full guffe. Kan vel innrømme at jeg ikke kan huske alle ni timene, men en ting er sikkert: Hvis det der ikke var en syk fest så vet ikke jeg!

Akkurat nå har jeg lagt fram antrekket til dagens fest: Tromsø Orkesterforenings årlige juleølsmaking. Det er hardt for kroppen i disse førjulstider. Forresten så er min søster Birgitte på besøk denne helga. Haka hennes er fortsatt nede på knærne etter i går, og den kommer nok ikke lengere opp etter i kveld. Korpsfester er ikke til å spøke med!

There's no business like show business

Da er det lenge siden sist jeg har skrevet noen ord fra Ishavsbyen, og det med god grunn. Har vært opptatt, både med og uten hæler. Med hæler, og en liten dæsj paljetter, så kan det nevnes at jeg har spilt to Sinatrakonserter med Tromsø Orkesterforening. Må innrømme at jeg har sansen for Sinatralåtene. De har strømmet ut av hybelen min fra det sekundet det kom meg for øret at vi skulle gjøre dem. Har selvfølgelig pugget tekstene, og fått alle som bor på en radius innen 50 meter fra meg til å synge eller nynne (noe ufrivillig) på god gammel Sinatra. Man føler seg litt småkul når man står øverst, midt i bandet med paljettkjole, og synger. Det er inntil de åtte taktene med pause er over, og du tar opp trompeten og blåser så sterkt at det ser ut som du har noe megastort i bakenden, som vil ut. Det var to flotte konserter. Det skal ikke stå på det.

Ellers så har jeg også vært i Hammerfest, og spilt en konsert med The Norwegian Beatles. "Hammerfest av alle plasser", tenker du sikkert. Tanken har også streifet meg, men det var verdt det. Det er genialt å få være med på noe sånt. En snill mann har lagt ut en bildeframvisning fra konserten. Den varer i fem minutter, og jeg kommer til syne etter tre, hvis du vil spole. Jeg har utolig mye volum i håret og navnet mitt er skrevet feil, men det er fortsatt meg. Klikk på link : http://animoto.com/play/kGb1jiRp4qztGuAPiKjPVA?utm_source=facebook&utm_medium=share&utm_campaign=one_click_share

Uten paljetter og høye hæler så har jeg gjort mye i musikktimene på skolen. Men ikke tro at jeg trasker rundt som en slask for det. Det er viktig å opprettholde fasaden.

Når vi ikke plages med kopimaskinen så synger og spiller vi hele tida. Jeg tillater meg å kalle alt som skjer på klasserommet for "show business". Vi er bare åtte i klassen, men hallo! Vi er jo dødskul! Dødsrå, om du vil. På bildet ser vi min tolkning av Tshawe i Madcon til høyre, Josef i Madcon til venstre og Alexander Rybak i midten. En helt vanlig skoledag.

Sjokkerende nytt

Hadde aldri, under noen omstendigheter, trodd at jeg skulle si dette , men her kommer det: Jeg har blitt avhengig av å hekle! Du tenker sikkert at du aldri har sett meg sitte med et nøste, og det er helt korrekt. Veldig bra tenkt! Det er nemlig kun en uke siden jeg lærte å produsere noe med en lang tråd og en pinne. Og nå sitter jeg her med fem luer. Har virkelig havnet på kjøret, for i natt drømte jeg at jeg heklet for full maskin. Hadde lyst til å ta et lekkert hopp over frokosten og sprinte til HekleKroken, min nye yndlingsbutikk, men innså at fem luer allerede er litt i overkant. Har tross alt en grå, en svart, en rosa, en lilla og en lillarosa. Det er jo de viktigste fargene, spør du meg. Og jeg har en smule vondt i venstrehanda. Noen kaller det feil teknikk. Jeg kaller det en ny stil.

Har også vært i hjemme i Alta i løpet av denne uka. Du tenker sikkert at det må ha vært lite å ta seg til i Nordlysbyen, men det er helt feil. Var innom hver eneste klesbutikk, skaffet dunjakke etter timesvis med vurdering, tilbragte en natt på hytta, spiste noen bedre retter i byen, blåste i trompeten noen timer, hadde jentekveld, så Alta IF banke Notodden og tok et slag Yatzy. Det var fire flotte dager selv om jeg mildt sagt er elendig i Yatzy. Skal trene på å kaste terninger før neste slag. Kan ikke skjønne noe annet enn at det er kasteteknikken min det er noe galt med.

Til slutt vil jeg komme med enda en sjokkerende avsløring: Jeg er medlem av en SYKLUBB! Og det var der jeg og heklepinnen følte en dragning mot hverandre. Det er møte i klubben en gang i uka, vi er 10 stk., og vi driver faktisk på med handarbeid. Det arbeides mer enn det skravles, for å si det sånn. Kanskje ikke den rekkefølgen jeg liker best, men nå kan jeg hekle luer. Hurra! Gleder meg til neste møte. Skal prøve å få begynt med disse vottene jeg nevnte for en hel evighet siden og jeg har fått tak i en gjennomsiktig heklepinne med gullglitter i. Må jo bare bli neste møtes store snakkis.

På bildet ser vi halve klubben i full aksjon. Og ja, det er blåbærpai du ser. Litt av poenget er jo maten. You go girls!